Slik leser du en grovfôranalyse

Analysen gjelder prøven som ble sendt til laboratoriet – ikke fôrlageret generelt. Derfor bør prøven være representativ for hele fôrpartiet.

• Ta flere delprøver fra ulike baller eller steder i samme parti.
• Vurder ulike skifter, slåtter og leveranser hver for seg.
• Ikke overfør en analyse automatisk til en ny leveranse, selv om fôret ser likt ut.

Grovfôr består av vann og tørrstoff (TS). Næringsstoffene i rapporten er normalt oppgitt i tørrstoffet, og TS-prosenten brukes til å regne fra faktisk antall kg fôr til kg tørrstoff.

Eksempel: 10 kg høyensilasje med 60 % tørrstoff inneholder 6 kg tørrstoff.

10 kg × 0,60 = 6 kg TS

Resten av vekten er hovedsakelig vann.

En feil TS-verdi påvirker alle videre beregninger som baserer seg på kg tørrstoff.

Energi kan oppgis på flere måter i en analyserapport:

• FEh per kg TS (fôrenhet hest – en nettoenergienhet)
• MJ fordøyelig energi (DE)
• MJ omsettelig energi (OE eller ME)
• MJ nettoenergi (NE)

Dette er forskjellige energisystemer og skal ikke behandles som den samme verdien.

H1–H5 beskriver energikonsentrasjonen per kg TS, målt som FEh per kg tørrstoff. H-klassen forteller ikke noe om protein-, mineral- eller hygienisk kvalitet.

• Råprotein er et mål på samlet beregnet proteininnhold i fôret.
• Fordøyelig råprotein er et estimat på hvor mye av proteinet som kan fordøyes og utnyttes.
• Proteinbehov i praksis handler også om aminosyrer, ikke bare om totalt proteininnhold.

Rapporten kan blant annet vise:

• råprotein i g/kg TS
• fordøyelig protein i g/kg TS
• fordøyelig protein per FEh

• NDF beskriver celleveggfraksjonen i fôret.
• NDF inkluderer blant annet hemicellulose, cellulose og lignin.
• NDF påvirker struktur, tyggetid, metthet og hvor mye hesten klarer å ete.
• ADF og ADL er beslektede, men ikke identiske mål.
• Høyere lignininnhold betyr vanligvis lavere fordøyelighet.

• Sukker og fruktan kan rapporteres hver for seg.
• De skal ikke automatisk behandles som samme verdi.
• Innholdet varierer mellom partier, vekststadier, værforhold og konserveringsmetode.
• Én sukkerverdi alene avgjør ikke om et fôr passer til en bestemt hest.

Rapporten kan blant annet vise kalsium, fosfor, magnesium, natrium, kalium, kobber, sink, mangan og selen.

Mineralinnhold kan ikke utledes sikkert fra:

• H-klasse
• proteininnhold
• fôrtype
• energiverdi

En næringsanalyse beskriver innholdet av næringsstoffer. En hygienisk analyse er en egen analyse som blant annet kan undersøke mugg, gjær, bakterier, sporer og andre mikroorganismer.

1. 1

   Velg grovfôranalyse som datagrunnlag

   I grovfôrsteget velger du å legge inn analyseverdier i stedet for H-klasse eller nøytral standardverdi. Har du lagret en analyse på kontoen, kan du hente den derfra.

2. 2

   Registrer tørrstoffprosenten

   Feltet «Tørrstoff (%)» tar TS-prosenten fra rapporten. Den brukes til å regne fra kg fôr til kg tørrstoff.

3. 3

   Registrer energiverdien som FEh

   Kalkulatoren bruker FEh per kg TS som energigrunnlag, med «FEh per kg fôr» som alternativ når rapporten oppgir det slik. MJ nettoenergi vises som avledet støtteverdi (FEh × 9,414).

4. 4

   Registrer proteinverdien i riktig felt

   «Fordøyelig råprotein (g/kg TS)» er verdien som brukes mot proteinbehovet. Råprotein legges inn i feltet for analyseinformasjon og påvirker ikke dekningen.

5. 5

   Registrer øvrige verdier som faktisk finnes i rapporten

   Kalsium, fosfor, magnesium, natrium, sink, kobber, selen, vitamin E, sukker og stivelse legges inn per kg TS (mikromineraler i mg/kg TS).

6. 6

   La manglende verdier være ukjente

   Felt du lar stå tomme regnes som ukjent, ikke som null. Da vises næringsstoffet som «ikke beregnet» i resultatet.

• Å blande verdier per kg fôr og per kg TS.
• Å blande FEh, DE, OE/ME og NE som om de var samme tall.
• Å bruke råprotein som om det var fordøyelig råprotein.
• Å legge inn manglende verdier som null.
• Å bruke en analyse fra et annet fôrparti.
• Å tro at H-klassen også beskriver protein eller mineraler.
• Å anta at passende næringsinnhold betyr god hygienisk kvalitet.
• Å sammenligne rapporter uten å kontrollere enhet og analysemetode.

Analysen beskriver fôret. En vurdering av hele rasjonen krever i tillegg informasjon om:

• hestens vekt
• hold
• alder og livsfase
• aktivitet
• mål om stabilt hold, vektoppgang eller vektnedgang
• faktisk fôrmengde
• kraftfôr og tilskudd
• beite
• individuell helse og toleranse

Grovfôranalysen er grunnlaget for en mer presis vurdering, men den må alltid ses i sammenheng med hesten og hele fôrrasjonen.

• Eurofins Agro Norge – landbruksanalyser(åpnes i ny fane)

  Eurofins Norge

  Analysepakker for grovfôr, prøveuttak og innsending, samt hvordan analyserapporten er bygget opp med tørrstoff, energi, protein, fiber og mineraler.

• NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi(åpnes i ny fane)

  NIBIO

  Norske grovfôrdata og variasjon i næringsinnhold mellom slåtter, skifter og år.

• NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(åpnes i ny fane)

  NMBU

  Fagmiljø for husdyrernæring, grovfôrkvalitet og rasjonsberegning i Norge.

• SLU – Sveriges lantbruksuniversitet(åpnes i ny fane)

  SLU

  Nordisk forskning og fagstoff om konservert grovfôr til hest, inkludert tørrstoff, hygienisk kvalitet og fôropptak.

• Kilder, normgrunnlag og usikkerhet

  Stallfôr (intern artikkel)

  Hvilke normer og kilder kalkulatoren bygger på, og hva som skilles som beregnet, estimert og ikke beregnet.

• Eksterne lenker åpnes i ny fane. Enkelte fagfellevurderte publikasjoner om konservert grovfôr til hest er brukt som bakgrunn, men vises ikke som lenke når en stabil offentlig adresse ikke er verifisert.

Les mer om kilder, normgrunnlag og usikkerhet